Hvorfor MDG er rasjonelt, og ikke "galskap"

Jeg ønsker å belyse et viktig tema. Du har kanskje gjettet det allerede? Det er altså klimaendringene.
Noe av problemet, er at ikke folk tar det fullstendig på alvor, noe som ikke er helt unaturlig, ettersom det er et tema det har vært pratet om i mange år, og i vitenskapelige kretser vært kjent i enda flere år; MEN det har aldri resultert i konkret handling! Ikke av betydning i hvert fall.
Så man har i praksis ropt "ulv, ulv", men samtidig oppført seg som om det ikke var noen ulv.
De fleste er nok enige i at det skjer, men hvor mange tar faktisk innover seg hvilke konsekvenser de kan få på sikt?
Slik jeg ser det, er Miljøpartiet per dags dato det eneste partiet det er verdt å stemme på. Det er fordi de som eneste parti (pdd) har satt som høyeste prioritet å sette inn tiltak for å dempe/reversere klimaendringene.
Men fjerner man den faktoren, eller reduserer alvorhetsgraden av klimaendringene; kan endel av deres partiprogram virke idiotiske. Men som sagt, med klimaendringene og alvorhetsgraden det medfører, er det fullstendig rasjonelt.

Et par av argumentene mot MDG og deres miljøtiltak er:
- Hva er det de tenker med, når de går inn for full stans av oljeboring? Vi kan jo takke hele verferdsstaten vår for den.

Her er svaret ganske klart. Olje er en av hovedfaktorene når det gjelder å bidra til utslipp av klimagasser. Derfor, med viten om at vi må redusere utslippene, er det det eneste logiske steget (med mindre man bruker olje på en måte som ikke slipper det ut i atmosfæren i form av drivhusgasser) å kutte ut oljen. Fjerner man årsaken, forsvinner virkningen. Da man fjernet bly fra bensinen sank antall blyforgiftninger dramatisk. Som nevnt, er klimautfordringene av en så alvorlig karakter, at en er nødt til å prioritere et klima en kan (over)leve i, framfor kortsiktig finansiell vinning. Bare fordi det har gitt oss goder tidligere og fortsatt gjør det, betyr det ikke at det vi gjør er etisk riktig, sett i miljøsammenheng.

- Hva skal vi leve av etter oljen? Fisk?

Saken er at vi klarte oss helt OK den tiden vi fant olje. Sverige og Danmark har da klart seg fint uten olje, hvorfor skulle ikke vi? De har kanskje ikke like mange velferdsgoder, men de sulter heller ikke. En annen ting er at oljen har virket som en hvilepute for oss. Hvorfor skal man investere penger i å utvikle ny teknologi når man kan tjene fett på oljen? Altså, som menneskehetens historie har vært vitne til utallige ganger, har "problemer" vært noe av hovedkilden til utvikling og innovasjon.

Isteden for olje, kan man satse på innovasjon innen miljøvennlig teknologi. Det finnes et lass av muligheter, og etterspørselen er økende. Dessuten gjelder det å komme med før alle andre har meldt seg på "bølgen".

Det man risikerer ved å tviholde på olja, er at man plutselig er havnet i bakevja. Plutselig vil "ingen" ha olje lenger, fordi de har gått over til å bruke hydrogen og fusjonsenergi som hovedkilde for drivstoff og elektrisitet.

Hydrogen er forøvrig det det finnes mest av i hele universet(!), og det 100% rent og miljøvennlig. Man har allerede biler som går på det, men per dags dato, har man (så vidt jeg kjenner til) ikke prioritert å produsere hydrogendrivstoff i storskala. Her er det et marked som venter på å bli mettet.

Og av og til må man bare hoppe i det, så finner man løsninger etter hvert.

.

- Hvorfor skal vi innføre denne miljøpolitikk når vi står for en brøkdel av utslippene, mens USA og Kina står for det aller meste?

Direkte står vi nok for en brøkdel av utslippene, men man må også huske på at vi også selger olje til de som slipper ut klimagasser.

Dessuten er det ikke et konstruktivt argument. Hvis man vi få noe gjort, er det som regel best å gjøre det selv. Man kan ikke bare vente på at andre skal ta initiativ. Dessuten kan reelle miljøtiltak her til lands virke som inspirasjon for andre land, og plutselig skjer det en kjedereaksjon.

Og etterhvert, hvis mange nok land følger etter, påfører det et press på USA og Kina (sett at de ikke er ett av dem) om at de MÅ kutte utslipp

En annen ting er at, selv om Kina og USA pdd slipper ut mest, begynner selv de å gjøre tiltak.

Og en ganske nylig:
- Lederen for MDG i Oslo tok taxi til en debatt. Derfor er de dobbeltmoralske med tanke på bilfritt innenfor Ring 1.

Her er saken: Det gjør ikke noe å ta taxi av og til, så lenge en i det daglige holder seg til kollektivtransport og/eller sykkel etc. En kan ikke dømme hele partiet nord og ned fordi én person tok taxi én gang. Faktisk det at hun tok taxi, betyr jo at hun ikke har egen bil. Derfor, er det lite sannsynlig at hun kommer til å bruke det hver dag. Hvor mange på Stortinget kjører ikke én person i sin SUV til og fra jobben? Å ja, det stemmer, så lenge de ikke tar et aktivt standpunkt i miljøspørsmålet, er de fritatt for en hver kritikk som innbefatter med at de forurenser (ironi).
Uansett synes jeg politikere burde holde seg for god for sånne slengbemerkninger. Er alt for mye drittslenging i norsk politikk.


- Jeg bor innenfor Ring 1 og har bil. Hva skal jeg gjøre nå som det blir bilfritt?

Hva skal man egentlig med (privat)bil innenfor Ring 1? Beklager om jeg høres kynisk ut, men det må da være høyst upraktisk, og ikke minst, unødvendig?
Med mindre en bruker bilen i jobbsammenheng (rørlegger, elektriker, yrkessjåfør etc.), har da egentlig ikke bilen noe særlig praktisk funksjon med tanke på at kollektivtrafikken er såpass utbygget. 
Men man kan også tenke seg en oblatordning, der beboere med bil innenfor Ring 1 har godkjennelse til å kjøre til og fra eiendommen/parkeringsplassen.


- Hva om jeg skal flytte/kjøpe tunge ting/kjøre bestemor som er dårlig til beins til toget?

Ofte er det mer konstruktivt å stille spørsmålet: "Hva kan man gjøre for å løse det på best mulig måte?"
Her har jeg en løsning jeg faktisk synes er ganske smart (om det er lov å skryte litt  av seg selv).
Man kan tenke seg en kvoteordning, der man har en bomring med sperrer ved inngangene til Ring 1. Hvis en har bombrikke, kan en tenke seg at en kan kjøpe maksimalt 10 passeringer i måneden (hvor 1 passering er gyldig i 1 time). Slik kan  man få gjort slike ærender, mens man samtidig ikke kan bruke det til og fra jobb på daglig basis.


- Kapasiteten ved kollektivtrafikken er sprengt i rushen.

Dette er vel denne ordningens akilleshæl. Så den burde opprustes, noe også MDG har sagt at de vil gjøre. Spørsmålet er hvor realistisk det er å få til det på fire år.
En alternativ løsning en kan tenke seg, hvis bedriftene som holder til i Oslo samarbeider litt; er at arbeidsdagen forskyves noe.
Hoved problemet er at de aller fleste jobber enten 8-16 eller 9-17. Det danner seg altså en flaskehals. Hvis en kunne fordelt arbeidsdagene litt utover de tidspunktene, tror jeg mye vil være løst. Altså hvis en del av skiftene som begynner kl. 9, flyttes til 9:30 og 10, mens skiftene som begynner kl. 8, flyttes til 7:30 og 7.