Manifest

Jeg har blitt oppmerksom på et forfall. Dette er et kulturelt, og ikke minst, åndelig forfall blant folk flest. Når jeg skriver «åndelig» mener dette i en filosofisk forstand, ikke en religiøs. Samfunnet vårt har blitt til et veldig materialistisk samfunn, og vi forbruker ting i alt for stor grad. Et eksempel på denne «ukulturen» er julefeiringen. Tradisjonelt sett varer jula en ukes tid (den siste uka i desember). Dette har blitt endret i de senere år av markedskreftene til å vare i snarere tre måneder. Her går markedets begjær om å tjene stadig mer penger foran tradisjon og kultur.  

Vi lever i en tid der pengene mister mer og mer fotfeste i den virkelige verden. Dette i motsetning til i gamle dager, da pengene kun fantes i myntform og det måtte visse råvarer til for å lage dem. Nå derimot er det meste av pengene i verden, digitale.

Det viktigste for dette moderne samfunnet synes å være å opprettholde en konstant pengestrøm, uavhengig av faktisk nytteverdi. Denne systemet tar heller ikke hensyn til en bærekraftig utvikling for samtlige ressurser i verden. Sånn sett virker dette systemet veldig løsrevet fra realitetene.

Det synes å være mer populært å ta en årelang, akademisk utdannelse, for så å være innesperret på et kontor resten av livet, enn å ta vare på gamle tradisjoner. For eksempel fiske. Vi er i ferd med å miste kontakt med vår kultur, både hva gjelder tilknytning til vår natur, samt våre tradisjoner.

Før i tiden måtte man dyrke sin egen mat, hogge sin egen ved og bygge sitt eget hus. Nå trenger vi ikke å gjøre de tingene lenger. Det er i og for seg greit nok. Men man må huske på at penger alene, metter ingen. Vi er avhengig av våre bønder for at vi skal kunne spise oss mette hver dag.

Og når det gjelder akkurat det, virker det som vi tar ting litt for gitt. Det kan hende at det et år er dårlige vekstforhold for avlingen, og man får matmangel.

Da er det viktig at vi klarer å dyrke vår egen mat og tar for seg av det vår mangfoldige natur har å by på.

Vi må ta vare på våre røtter!